Tynning bedrer vekst og kvalitet

Tynning er et tema som til stadighet diskuteres, og da spesielt om vi skal eller ikke skal tynne.

– Glommens holdning er at tynning er et viktig inngrep i bestandets omløp, og henger tett sammen med ungskogpleie. Dette av flere årsaker, mens ungskogpleien er et tidlig tiltak for å ivareta stabilitet og ha igjen et tilstrekkelig antall kvalitetsstammer til førstegangs tynning. Treantallet avhenger av bonitet og treslag, men et sted mellom 150 og 250 stammer pr dekar ved siste ungskogpleie er referansetall, sier regionsjef Håkon Skaraberget.

Riktig tynning gir stabilitet

Tynning er et tiltak for å legge volumtilveksten trærne man vil ha med seg til sluttavvirkningstidspunktet. Dette bør også selvsagt være de trærne som har best kvalitet. Ønsker man god arealavkastning er tynning et sentralt inngrep.

Tynning kan redusere omløpstiden og gi en raskere og større produksjon av sagtømmer til sluttavvirkning. Ved tynning tar man også ut virke som ellers ville gått tapt ved selvtynning.

– Redusert stabilitet blir ofte presentert som en ulempe ved tynning og det er korrekt når tynningen utføres for sent i bestandets omløp og i skog hvor det ikke er utført ungskogpleie. Tynning utført å riktig tidspunkt, er med på å gi et mer stabilt bestand på sikt.

Tynning og klimaendringer

Grantynning er av mange oppfattet som en ren «vintersyssel». I takt med klimaendringene ser vi at barmarksmånedene ofte er like bra tynningstidspunkt som vintermånedene.

– De siste års vintre har vi hatt lite tele i skogbunnen, og skaderisikoen er ofte like stor som på barmark. Det kan brukes Rotstop når middeltemperaturen er under 5 grader, men det er også like viktig å ha fokus på de andre skadene som kan oppstå ved tynning. Dette er felleskader, skader på gjenstående stammer som følge av at det ikke er forhåndsryddet og skader fra hhv lassbærerens- eller hogstmaskinens kran ved kjøring i bestandet.

En dyktig maskinfører og god planlegging av driftslaget og skogbruksleder kan i mange tilfeller gi like gode resultater på barmark som på vinterføre. Hovedforutsetningene er å ha forhåndsryddet bestand, legg vegene rasjonelt i bestandet og bruk baret inntil de stammene som står imot stikkvegene. Dette i samband med en riktig driftspris gir et godt resultat for maksimal virkesproduksjon.

Ikke all granskog, men mye av den, kan tynnes på barmark uten tele.

– Hvis vi skal klare å holde tritt med tynningsbehovet framover, hensyntatt at kulturskogen vokser vesentlig raskere enn det vi har erfaring med, må vi utvikle metoder, kompetanse og ikke minst holdninger til å tynne også i sommerhalvåret. Skogbruket vil framover ikke ha tilgang på tynningskapasitet stor nok til å ta unna all grantynning på et par vintermåneder, sier Skaraberget.

– Her er vi inne i en pågående grantynning. Dette bestandet er forhåndsryddet. Hard bakke og god bruk av bar gir et bra resultat fra denne tynningen, sier Skaraberget.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *